alt begynner nå

runde én

Bergen er bak meg. Resten er foran meg. Jeg er ferdig, jeg er fri. Jeg skal tilbake til hverdagen, til livet mitt. Likevel: Min åttende og siste uke som kreftpasient på Haukeland har vært treig, seig og til tider uutholdelig.

Jeg har selvinnsikt nok til å skjønne at jeg har vært likedan.

Ofte tenker jeg at det er veldig sant, det med at disse dagene som kommer og går jo er livet. Da denne uken startet, maktet jeg bare ikke forholde meg til dét. Dagene fikk svinne hen, falme vekk, uten egentlig å begynne. Uten å være livet. Nå skal jeg tross alt få det ordentlige livet mitt tilbake, det livet jeg liker og savner, som jeg nesten ikke lenger husker hvordan er. Jeg håper det fortsatt er der når jeg er klar.

Denne uken har tiden gått sakte. Som om fredag stadig ble utsatt eller forhindret i å begynne til normal tid. Vanligvis går ikke ukene så treigt, det er jeg sikker på. Men dette er unntakstilstand, og jeg er urolig og utslitt på samme tid. Likegyldig, nesten, men alt er vesentlig, og jeg henger med.

Jeg har vært kvalm. Sutrete. Negativ. Tenkt at det er nok nå. Lei av maten som serveres på sykehuset, lei av gåturene mellom de mange Haukeland-bygningene, lei av all sykdommen. Bergen mangler oksygen.

En liten gondolvogn tok oss til Ulrikens topp torsdag, tykk tåke stjal all utsikt og jeg tenkte at sommeren kanskje aldri ville starte. Det regner hele tiden i Bergen, også når det er opphold. Et korps stilte seg opp utenfor hovedinngangen til pasienthotellet, spilte tre lange låter. Aller helst ville jeg bare ta nok tabletter til å sove meg gjennom alt. Det var nok.

Til slutt kom den likevel, fredagen. Utsatt, på overtid, kanskje, men den kom. Jeg pakket baggen for siste gang. Dro fra pasienthotellet for siste gang. Fikk min aller siste behandling i Parkbygget. Kjørte fra Haukeland for aller siste gang, tilbake til livet mitt, for første gang på lenge. Alt skal få bli minner og erfaringer nå. Endelig.

BGO-SVG by car, for siste gang på lenge. Med søster & mor.

BGO-SVG by car, for siste gang på lenge. Med søster & mor.

Jeg er umåtelig takknemlig overfor Haukeland-teamet, bestående av leger, kreftsykepleiere og stråleterapeuter. Disse åtte ukene har på så mange måter vært utfordrende og tunge. De dyktige menneskene rundt meg har gjort alt litt lettere. Fra dag én har jeg kjent meg ivaretatt, i trygge og kompetente hender. Takk!

Eksamen er over, resultatet kommer først til høsten. Enn så lenge skal kropp, sjel og tanker få sommerferie. Jeg skal tilbake til hverdagen, en ny æra, en bedre periode. Enda kampen ikke er over, enda jeg ikke vil bli frisk på årevis, er jeg takknemlig. Kreften har ikke redusert meg, tvert imot. Jeg er så mye mer enn den. Jeg skal så mye mer, og alt begynner nå.

Advertisements

8 thoughts on “alt begynner nå

  1. Stå på👍Du e utrolig flink til å berette om denne tunge tiden du har lagt bak deg. Er 100% sikker på at dette vil gå godt. Ha troa, det hjelper

  2. Kjempebra Thea! Du har den rette innstillingen. Godt å høre at du er ferdig med behandlingene. Nå er det sommerferie! Nå begynner resten av livet! Kos deg med alt livet har å by på. Slike erfaringer gjør at man kanskje blir litt flinkere til å gjøre mer av det man har lyst til og ikke bare det man må gjøre. Livet går ofte bort til plikter. Vi må alle bli flinkere til å nyte livet mer og gjøre ting som gjør oss glad. Vi lever bare en gang. Du er så flink til å skrive og formidle tanker og følelser. Du kan sikkert bygge videre på dette hvis du har lyst. Ønsker deg en kjempe-flott sommer med mange gode og morsomme opplevelser ! Dette går bra! Du har livskraften i deg! Stor Klem 🙂

  3. Fantastisk å lese historien din. Ønsker deg alt godt i tiden som kommer, dette går bra. Min yngste sønn på 16 år, feiret nettopp 1 års dagen etter at han var ferdigbehandlet for lymfekreft. Stå på💕

  4. Hei Thea, endelig!! Jeg har fulgt bloggen din og følt med deg, så inderlig følt med deg. Om du vil fortsette å blogge nå når livet ditt endelig begynner pånytt, da vil jeg følge deg videre.
    Stå på, ikke gi deg , du er en fighter.
    Kos deg maks med sommer og ferie fra alt.
    En stor cyber klem til deg fra meg 💖

  5. Så utrolig fint det var å lese dette! Lykke til videre 🙂 Nyt sommeren, stor klem

  6. Tilbaketråkk: stigespillet | Thea Steen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s