retrospekt

runde én

Pause. Jeg er fri, det er over. For nå.

Det som har vært, skal fortsatt få være. Jeg stenger det ikke ute, men velger å huske det, bruke det, leve med det. To uker post Haukeland, og det er ikke rom for tomhet. Det er fortsatt absurd og annerledes, livet mitt, og kanskje er det sånn det skal være nå.

Alt endrer seg, hele tiden. Jeg er ute, jeg tar sats. Full fart, oppover og fremover. Helt til tempoet kjennes passende, og jeg igjen får styre selv. Jeg vet jeg nok en gang er gitt full kontroll over eget liv, egen hverdag. Jeg glemmer det vel bare av og til. Det er merkelig hvor fort mennesket tilpasser seg, hvor lite som skal til før «nytt» blir «normalt».

tt

I retrospekt er krefthistorien min en ganske annen enn den jeg levde med og i, jeg ser det nå. Mindre frihet, mindre luft. En av de første nettene denne uken, drømte jeg at jeg var tilbake på Haukeland, koblet til cellegift-apparatet, men denne gang iført tvangstrøye. Det er fint å være fri, enda friheten min nok er traumepreget. Midlertidig.

Det til tross: Er det lov å si at jeg ikke ville vært kreften foruten? Jeg tror jeg tar meg den friheten.

Jeg har forsøkt å være normal de siste to ukene, å leve slik jeg best kan, og tenker at jeg har lykkes med det. Jeg skal tilbake nå. Tiden min har vært rettferdig fordelt mellom Stavanger og Oslo. Hver dag går jeg tur, tempoet øker, og jeg blir stadig mindre andpusten. Noen netter våkner jeg av lyktestolpene like utenfor vinduet. Tikkelyden som akkompagnerer de grønne mennene er så himla høy, og så skremmende lik den lyden cellegift-apparatet lager, når gift og væske renner gjennom, veldig fort. De aller fleste nettene sover jeg upåklagelig godt.

Livet går videre. Og så stopper det litt, noen ganger. Dunker litt mot et eller annet, som ikke alltid har et definisjonsbehov, før det skyter fart igjen. Av gårde, igjen. Det er vakkert og vilt, vondt og voldsomt. Så brutalt, og så intenst.

Akkurat sånn livet skal være. Akkurat sånn livet mitt stort sett alltid har vært.

Advertisements

2 thoughts on “retrospekt

  1. Hei igjen Thea. Håper det går bra med deg etter at du er ferdig med behandlingen. Den dagen du blir erklært helt frisk håper jeg at du skriver om det. Jeg hadde blitt ufattelig glad over å vite at du er blitt helt frisk.

    Vennlig hilsen Torbjørn Gundersen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s