klar, ferdig, gå

runde to

Hvite laken. Stadig mer blåmerkede armer. Håp, alvor, nåler og utslitte skjorter med snart usynlige sykehuslogoer på. Mismot forkledd som endeløse korridorer – ingen lyder, ingen lukter. Før det igjen er lyden av sykehussenger som motvillig dyttes rundt, gummisko mot gummigulv, vannmugger som nok en gang fylles opp, noen som gråter, noen som ler. Og det igjen lukter tørt brød og kald kaffe, antibakterielle midler, frykt og uparfymert hudpleiekrem.

Det er så gjenkjennelig, alt dette. Jeg har lært meg språket. Jeg vet hvordan jeg spiller denne karakteren nå. Kroppen kjenner kreft, og kroppen kjenner cellegift.

Og så kommer alt det nye;

Som at jeg er sliten alt ved startstreken. Som at alt av valgmuligheter er redusert. Som at cellegiften i større grad fremstår som en bitter, krevende og stri fiende, fremfor en livreddende og uselvisk samarbeidspartner. Og som at jeg er reddere nå. Livredd, faktisk.

Selv ikke denne gang fikk jeg forberede meg godt nok. Nå tvinges jeg til å stole på at cellegiften skal ta livet av samtlige kreftceller i kroppen min. Det er ingen operasjon denne gang, ingen strålebehandling; kroppen fikk all stråling den kunne tåle i vår. Bare giften står igjen, en kombinasjon av tre varianter. Én kur hver tredje uke. Seks planlagte kurer.

Den første i dag.

Bilde tatt 25.10.15 kl. 15.43 #4

Denne gang vil cellegiften frarøve meg enda mer, runde to forsyner seg allerede grovt av psyke og fysikk. Økende smerter, nye symptomer på ukentlig basis – slik har de siste par månedene vært.

Nå vil den også fjerne en av mine mest brukte fluktruter; min ytre fasade. For hvor enn mye kreften har herjet inni meg, hvor enn nedstemt jeg har kjent meg, har jeg alltid hatt et valg, alltid hatt en mulighet til å flykte – gjemme meg, eller gjemme sykdommen, bak lange, blonde krøller, et velstelt ytre. Nok et alternativ går tapt.

Nå er det; en stadig magrere kropp, et hode som forsøker å forsone seg med at det om kort tid vil være hårløst. Det er for mange spørsmål, for mange tanker, for mange kamper og så altfor mange bitre urettferdigheter. Det kjennes umulig.

Takk og lov for at majoriteten av alt dette kjennes mulig, tross alt. Og jeg kan aldri få sagt det nok, kommer til å skrive det ved hver mulighet og si det høyt enda oftere; jeg har så altfor mange gode mennesker rundt meg. Mine nærmeste venner og familie, bekjente, fremmede. Klemmer og kommentarer. Hjerter, håp og hender som hilser, eller stryker mot kroppen min.

Et enkelt «takk» kjennes brått så lite, det kan vel umulig dekke det jeg kjenner av varme og godhet. Jeg er oppriktig rørt. Så vit at det hjelper, hvert eneste oppmuntrende ord og hver eneste positive tanke. Jeg tar det med meg, det er med på å bygge meg opp når jeg nå trenger det som mest. Så i all ydmykhet, og i mangel på ubegrenset spalteplass og grenseløst vokabular: TAKK.

IMG_2556

Advertisements

38 thoughts on “klar, ferdig, gå

  1. Kjære Kjære Thea❤️ Jeg har fulgt deg fra ditt første hjertesukk,da du fikk de harde ordene…
    Kreften hadde hjemsøkt også deg.Jeg tenker så ofte»det er ikke hvis jeg får kreft,det er når »
    Folkesykdommen! Syns du er så utrolig tøff som låner vekk dine tanker.Du har det vondt nå,men jeg føler du er kampklar…igjen! Livet ditt står på vent,sier du.Ja,det føles nok slik.Livet ditt går i sort/hvitt nå,det mangler farger.Tenk om det fantes vaksine mot tristhet og motløshet….men dessverre man må gjennom
    de tunge,tunge dagene og de lange,mørke nettene.Og selv om mange er rundt deg og nær deg,må du
    kjempe «alene»….Ønsker,fra hjerte,at fargene snart skal komme tilbake i livet ditt.At neste prøve er positiv,
    og du får bekreftet at behandlingen virker! Blir ure-litt lettere å fortsatt bite tennene sammen og se framover…Jeg følger deg videre og er nær deg i tankene❤️
    Varm klem Grethe.

  2. Hei! Har selv leukemi og vært innlagt siden juni for intensiv cellegiftbegandling. sykehuset har blitt som hjem Nr 2… i dag e»får jeg faktisk min siste dose av kuren og regner med å være utskrevet om cirka 1 1/2 måned. Tiden har gått fortere enn jeg hadde trodd siden starten, så hold mote oppe!! «Idag er dagen vi drømte om igår», «det beste med fremtiden er at det kommer en dag om gangen» bare noen quotes jeg finner oppmuntrende og som henger på cellegiftstativene her i avdelingen:) lykke til med start på behandling tiden flyr selv om veien virker langt;) stor klem! ta gjerne kontakt privat om du føler for å utveksle erfaringer sanlilos@hotmail

  3. Skjønne skjønne deg💕💕
    Dette er så urettferdig som det kan få blitt. Du som skulle ha en behandlingsfri vår og starte med livet igjen ,som du skriver. Nå blir det satt på vent igjen.
    Vet du er en fighter . Du klarer det . Men forstår frustrasjonen din .
    Heier masse på deg . Dette klarer du. Selv om det kommer til og bli tøft ,det skriver du selv💐💐💐
    Tenker utrolig mye på deg og skal fortsatt sende deg varme gode tanker💕💕💕💕
    Stor klem fra en bestemor

  4. Alle som leser de sterke ordene dine har tanker og meninger om det du forteller. Men bare du vet hvordan det føles å være deg. Du er åpenbart en fighter, det ser vi av ordene dine. Du viser styrke ved å fortelle oss om frykten og sårbarheten. Selv om du kjenner på maktesløsheten er det klart tæl i deg. Jeg skjønner at du gruer deg til håret forsvinner, men … Har du sett bilder av Gunnhild Stordalen? Hun var dritflott da hun viste seg frem helt uten hår og er flott i dag med nubbkort sveis.
    Lykke til med det du skal inn i. Jeg har trua på deg.

  5. Hei!

    Føler med deg:-) Startet på onsdag (på Radiumhospitalet) opp med mitt løp. 6 kurer med 3 ukers mellomrom, slik som deg. Har også livmorhalskreft med spredning til lymfer. Det blir tøffe tak, men man må bare stå på:-)
    Lykke til:-)

  6. Stå på, Thea!💕Skjønner veldig godt at det å miste håret i tillegg til alt annet, er vanskelig! Håper du innimellom de tøffe dagene, får noen fine lysglimt!:) Vi er mange som tenker på deg, og heier på deg!😃💪🏽Du klarer dette!

  7. Hei! Det er tøft å lese historien din, den gjør noe med meg. Mitt opp i all håpløshet kjenner jeg hvor sterk du er. Jeg heier på deg av hele mitt hjerte. 💙💜

  8. Du skjønne, snille, gode Thea. Det er tøffe tider for deg og dine. Igjen. Du MÅ gå gjennom denne prosessen. Tenker på deg og dine (som mange andre 🙂 ) Ønsker deg lykke til med behandlingen og tålmodigheten. Alt bli bra 🙂 ❤

  9. Hei Thea! Får frysninger av å lese om situasjonen du nå er i.. Ønsker virkelig at dette ordner seg for deg. Heier på deg!! På den positive siden er du ung og sterk, så du tåler behandling mye bedre enn eldre i din situasjon. Virker som du har en sterk psyke. Du legger deg ikke ned, og jeg har tro på at det bedrer imunforsvaret! I tillegg får du hjelp av helsetjenesten i Norge, som ikke er den verste sorten. Det er mye som er bra her! Jeg fikk beskjed om celleforandringer nå i høst, og jeg ble veldig bekymret selv om det var lavgradig. Derfor har jeg fulgt nøye med på deg, og forstår den frykten du føler. NULL KONTROLL. Er så bra at du står frem. Du er en veldig flott jente. Lykke til! Hilsen sykepleier (25).

  10. Hei Thea!
    Du kjemper ikke alene!! Jeg tenker masse på deg og tror du klarer dette!!
    Klem fra Ingrid

  11. Kjære Thea, hold ut! Veien er lang, det vet du, men dette klarer du. Heier og tenker på deg hver dag!

  12. Kjære Thea,
    Tenker så ofte på deg og sender alle mine varmeste tanker og ønsker til deg. Er så utrolig imponert over at du har overskud til å fortelle så levende og samtidig gå igjennom så mye, men hører også hvor sterk du er. Forstår at du har utrolig mange gode mennesker rundt hvilket er utrolig viktig i tiden som kommer. Jeg heier på deg av hele mitt hjerte!

  13. Du sterke, skjønne, varme kvinne! Jeg har stor respekt for deg, og beundrer din åpenhet. Din sterke sårbarhet setter livet i perspektiv.

    Lykke til, varme klemmer

  14. Du skriver godt. Ønsker alt vel, og jeg tror at skrivingen din er viktig for å takle denne kuren. Jeg vil iallfall lese. Ønsker alt vel og se fremover.

  15. Du er råtøff, innmari flink å skrive og en inspirasjon til mange !
    Heier på deg

  16. Stå på ! Dette skal gå bra, selv om veien er humpete.
    Det er utrolig hvor mye styrke man klarer å hente fram.
    Reservelager på reservelager åpner seg når man kjemper for selve livet.
    Vær sterk i troen, og finn noe positivt å holde fast i hver eneste dag.
    Jeg heier på deg ! Styrkende tanker og haugevis med godhet sendes din vei.
    PS : Det er noe dritt med cellegift & hårtap – min trøst er at det er en midlertidig tilstand.Det skal det være !

  17. Det skjærer i hjertet å høre at kreften er tilbake.
    Dette klarer du! Krysser alt jeg har for deg.

  18. Tenker masse på deg Thea. Du er så flott og dette klarer du. Masse gode klemmer fra Mona

  19. Du skiver så vakkert. Leser tekstene dine igjen og igjen. Håper og tror det kommer bøker fra deg med tiden! Din åpenhet setter livet i perspektiv. Alle gode tanker til deg i kampen du nå kjemper.

  20. Tenk at det går an å skrive så vakkert om noe som er så brutalt ❤ Har deg i tankene, ofte!! At du klarer å finne styrke til å skrive så ekte og nakent i den situasjonen du befinner deg i, er stort. Og ikke minst er det viktig! Viktig for å få kvinner til å ta egen helse på alvor og til å ta celleprøve. Sender en god klem din vei, jeg står på sidelinjen og heier alt jeg kan!

  21. Kjære Thea. Har tenkte så mye på deg,håper varme tanker og klemmer hjelper litt. Lykke lykke til. Dette går bra ❤️

  22. Hei Thea. Trist å lese om tilbakefall, det må være tøft. Jeg har selv hatt livmorhalskreft stadium 3B og fikk min behandling på Radiumen. Jeg er heldigvis uten symptomer og føler meg kreftfri, men har jo selv kjent på en enorm angst rundt tilbakefall. Lurer på om du kan være en kandidat for immunterapi behandling? Ellers skal jeg ikke komme med så mange anbefalinger, regner med du har hørt nok (som å unngå sukker osv). Håper du har det bra innimellom på tross av de heftige omstendighetene. Hvis du ønsker å snakke mer med meg eller har spm av mer privat karakter må du gjerne sende en Mail 🙂 så kanskje jeg kan hjelpe med noe evt bare ha noen å dele det med. Hilsen en «med-søster» klem

  23. Å få beskjed om at man har kreft er et gigantisk sjokk, i hvert fall var det slik for meg. Jeg fikk hele behandlingspakken, først cellegift, operasjon, og så stråling. Mitt midjelange hår falt av midtsommers, men egentlig var det ikke så ille som man skulle tenke. Hår er jo bare noe hår, og det vokser tilbake av seg selv.
    Jeg tror at det beste man kan gjøre for seg selv og de man har rundt seg er å forsøke å fokusere så positivt som man kan under sykdomsperioden. Realitetene er så beintøffe at man trenger en god motpol.
    Lykke til!

  24. Lykke til!
    Jeg har lest bloggen din sporadisk og fulgt med på din innsats med kampanjen #sjekkdeg. Imponert over hvor mye du har gitt av deg selv i denne vanskelige tiden. Jeg har funnet mye trøst og måttet nikke anerkjennende til det du skriver gjennom mitt eget sykdomsforløp med livmorhalskreft. Ønsker deg alt godt i tiden som kommer.

  25. Kjære Thea,
    Jeg kjenner deg ikke annet enn gjennom det du skriver på bloggen din. Men du skal vite at jeg tenker ofte på deg og jeg heier på deg.
    Stor klem💕

  26. Du er et vakkert menneske, med et vakkert sinn. Med en gripende evne til å formidle hvordan livet oppleves. Jeg lar meg rive med, føler så inderlig med deg i det urettferdige ekle kreftspillet. Jeg tenker på deg Thea, og sender styrke og kjærlighet ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s