så; tomt

runde to

Dette er altså det som skal forklare mitt fravær og all denne stillheten. Dette er årsaken til at jeg på ingen måte strekker til eller klarer å være helt til stede lenger, hvorfor alt må settes på pause stadig oftere:

Det er slutt. Oppbrukt, tomt – ferdig. Min egen kropp gjør stort sett det den kan for å være min verste fiende, slik den svikter meg, slik den jobber mot meg, og stadig forsøker å stoppe livet mitt. Min egen kropp.

Ingen skjulte krefter, verken verktøy eller våpen å hente frem. Det hemmelige lageret finnes ikke. Jeg har lett, virkelig. Kreftene er ikke der, de har forsvunnet gradvis, eller brått vært borte en morgen. Følelsen av overskudd forsvinner alltid så mye raskere enn den kom. Og hvor er alle dagene mine blitt av? Jeg vil så gjerne ha dem.

Jeg reiser meg, og faller. Eller reiser meg, og setter meg ned igjen. Så mye oppleves krevende, for krevende. Femten trappetrinn kjennes umulig, strømpebuksen er blitt en utfordrende labyrint. Vannkranen er så langt unna. Den er seigere og treigere enn noensinne, kroppen min, er det i det hele tatt mulig? Som om melkesyre og all verdens andre umuligheter har festet seg til bein, til marg, til ledd og muskler. Inni meg kjemper stort sett alt mot meg.

Det er cellegiften som skal gi meg livet mitt tilbake. Det er cellegiften som tar livet mitt fra meg.

Bilde tatt 03.03.16 kl. 17.24 #4

Sånn er det; lungene mine vil meg vondt og lar meg jobbe for surstoffet jeg så sårt trenger. Min venstre nyre ga opp i januar, og avlastes fortsatt ved hjelp av et pyelostomikateter – så synlig, ømt og grusomt irriterende. Etter at jeg var i ferd med å forsvinne, får jeg heldigvis begge cellegiftkurene og avastinkur som planlagt, men innlagt og under observasjon av leger og sykepleiere, og så sakte – grusomt sakte. Så kan jeg liste opp tabletter, tidkrevende unødvendigheter og vondter, men listen er for lang. Jeg orker ikke.

Hele tiden, gjennom hele dette året som snart er gått siden jeg først fikk diagnosen en Manhattan-vårdag, har jeg tenkt; dette skal gå fremover, oppover. Bare én vei.

Omstendighetene har en vond tendens til å svikte meg, uten at det stjeler all tro og alt håp. Noen få ganger har menneskene rundt meg sviktet meg, men fortsatt tenker jeg meg opp og frem – litt mer erfaren, kanskje, eller litt sterkere. Så svikter altså kroppen min meg, min egen kropp jobber imot meg. Toppen som var så synlig foran meg, der alt jeg kjenner og alt jeg er venter, dekkes brått til av tykk tåke og sort røyk.

Det finnes dager der jeg er overbevist om at jeg puster på overtid. Kanskje tildeles jeg denne lånte tiden som en slags premie, kan jeg tenke. Jeg kjemper jo, fortjener såpass og enda mer. Jeg vil ha så mye mer, herregud, jeg skal ha så mye mer.

Så er jeg halvveis. Åtte uker og tre cellegiftkurer er fortid. Åtte uker og tre cellegiftkurer er fremtid. Hva som følger, tør jeg så sjelden tenke på. Men jeg vet hva jeg er i stand til, jeg har lært – og lærer fortsatt daglig – at hodet og hjertet trumfer det meste. Også en lite samarbeidsvillig kropp. Nok, iallfall, til at jeg kan fortsette å håpe og tro. Overleve og leve. Det er på ingen måte over nå.

Drakampen fortsetter. Jeg har fortsatt overtaket, og jeg kan knapt tenke meg en bedre følelse enn den.

 

 

 

Advertisements

49 thoughts on “så; tomt

  1. Stå på Thea! Så sterk å lese det du går gjennom, føler med deg! Så uendelig tungt å jobbe mot egen kropp, men jeg leser også at du har troen, den er viktig! Ikke gi opp dette skal du vinne! Du skal stå øverst på pallen til slutt! Masse positive tanker og krefter til deg💙

    1. takk for en fin kommentar, camilla! jeg setter stor pris på ordene du har lagt igjen her. ønsker deg en fortsatt fin helg.
      -T

  2. Fantastiske, fantastiske Thea.
    Du beskriver så levende hvordan livet rister i kroppen din. Men, vakre deg, du gir ikke opp. Må du snarest få se lys i tunellen, at du snart er gjennom og kan gå ut i livet å plukke blomster og leve med livsglede og livslyst.
    Som en legevenn sa til meg: dette er en «gjennomgang». Dette er ikke noe blivende. – For meg ble det noen forløsende ord. MEN, ingen vet hvordan det er å være i tunellen. Og tunellene er forskjellige, noen trenger mer styrke for å komme igjennom, fordi noen tuneller er tøffere enn andre. Du har tydeligvis fått en særdeles utfordrende tunell. Men jammen er du tøff. Du setter ord på din sårbarhet, samtidig som din kampvilje skinner igjennom.
    Jeg tenker på deg hver dag og ønsker for deg at de neste åtte ukene skal bli bedre en du frykter. Heldigvis har du «ei hand å halde i».

    Hjerteklem til deg.

    1. tusen takk for så gode ord og så fin kommentar, ingveig – det varmer, som alltid!
      håper helgen gjør godt, og at dine dager er så fine som bare mulig. omtanken går to veier, varme tanker sendes deg.
      -T

  3. Du gjør så sterkt inntrykk at det smerter. Jeg tenkte på deg senest i dag, før jeg så dette. Hvordan går det med Thea?
    Du har vært på en lang reise nå, og jeg kan bare si: Jeg beundrer deg! Om det så skal gå et år til vi møtes igjen, skal vi en dag komme sammen i K-gjengen og snakke om hva vi har vært med på. Du med kort hår som du trolig vil ha langt igjen! Ha-ha.
    Denne pausen i livet ditt er ikke ønsket, og så kom den bare. Jeg sender et par styrkepiller til deg.

    1. gode, kloke mette! takk for gode ord & styrkepiller. jeg ser frem til vi skal møtes igjen, du er virkelig noe å se opp til selv!
      håper helgen din er god, og dagene ellers flott. snakkes plutselig!
      -T

  4. Ønsker deg masse god bedring 💗 Stå på Thea ! Det er tøft det du går igjennom nå og jeg håper og tror du klarer å komme deg igjennom dette ☺ Du er tøff og har troen og det er viktig , Ønsker deg alt godt 💗

  5. Stå på Thea. Jeg heier på deg. Masse lykke til. Kjemp – stå på – ha troen. Dette skal gå bra❤ Cathrine

  6. Lille venn, så tapper du er og jeg hører håp og lengsel etter bedre tider og jeg kjenner at du har styrke. Denne våren skal komme, ha tro, det snur nå da du er halveis gjennom kuren. Tenker på deg hver dag Thea snille, Klem fra Randi ❤ ❤ ❤

    1. tusen, tusen takk, kjære, gode randi! det varmer – virkelig!
      håper du får en fin helg, og at det ellers er flott på din kant. en god klem fra meg!
      -T

  7. Masse lykke til! Sterkt å lese det du deler 💜 Men det er utrolig hva kroppen får til, stå på! 🙂

  8. Hei Thea, var så fint,godt å se at du var på bloggen din igjen i dag😊 tenker og lurer masse på deg skjønner du. Godt å lese at du fortsatt har overtaket . Stå på.

    1. hei, reidun!
      så hyggelig å høre at du satte pris på en oppdatering. og tusen takk for omtanke!
      ønsker deg en fortsatt fin helg, og ellers alt godt.
      -T

  9. Lykke til. Ønsker deg av hele mitt hjerte et langt, lykkelig liv og alt det innebærer!! Må du overvinne ondskapen som herjer i kroppen din. Forferdelig at du må gjennom dette. Så ung og med hele fremtiden foran deg! Det unner jeg verken deg eller min verste fiende!

    1. takk for så oppløftende ord, kristine – jeg skal iallfall gjøre mitt for at dette skal gå godt.
      ha en fortsatt fin helg!
      alt godt,
      T.

  10. Igjen – jeg gripes av teksten din, ordene dine, alt. De siste 8 ukene takler du. Det er jeg overbevist om.

  11. Kjære Thea. Du er i mine tanker hver dag. Heier på deg-dette går bra. Ønsker deg alt godt. Gode klemmer fra Mona<3

  12. Så lei meg på dine vegne for alt du må gjennom! Tenker på deg veldig ofte, selv om jeg aldri har truffet deg. Det går mot lysere tider nå og jeg håper så inderlig dette er våren der ting snur for deg! At kroppen blir din og gjenkjennelig igjen, og at kreftene kommer tilbake. Behold troen og hold ut, kjære deg! ❤

  13. Kjære Thea, du er midt i ditt livs tøffeste kamp. Du viser en enorm styrke med å sette ord på det du er utsatt for. Det gjør noe med alle som leser dine ord og vi vet at livet er nå. Stå på kjære Thea ❤️ Gode tanker til deg.

  14. Jeg heier på deg hver eneste dag, sterke, tøffe Thea! Du imponerer så til de grader- jeg er helt overbevist om at du overvinner dette! Kjempe på, kjære deg! Alt av positive tanker og energi sendes din vei❤️ Tina

  15. Kjære deg! Tusen takk for oppdateringen. Jeg kikker ofte innom og tenker oftere på deg. Du rører i sannhet mitt hjerte. Kjenner øynene blir fullt av tårer ,kjenner presset i brystet mitt. Det er så forbannet trasig med denne drita sykdommen. Jeg håper og ber om at du skal tåle resten av kuren du skal gjennom. Og ett ord jeg ofte tenker på er ,så lenge det er liv er det håp. Og takk og lov for at du kjenner på livet og på håpet . Vi er mange her ute som heier deg fram ,vi har troa og vi gutse på med kraft, glede og masse god energi.
    Varme tanker til deg Thea.
    Lisaklem 🌻🌻🌻🌻🌻🌻

  16. Stå på Sterke,Tapre,Beundringsverdige og Tøffe Thea ❤️ jeg krysser alt som krysses kan for at du skal bli helt frisk igjen🌸 Positive tanker og god energi sendes din vei❤️

  17. Skjønne deg.Det er sterke ord du skriver .Har tenkt mye på deg . Det at du skriver bloggen din her viser enorm styrke.Fatter ikke hva du er laget av.Et sterkt materiale er det ihvertfall.Sann mine ord. ❤ .Du beskriver dette slik at jeg nesten kjenner smerten din .Du imponerer oss alle med dette.Vet du klarer det selv om du skriver at 15 trappetrinn er nesten umulig og komme opp.Du har klart det til nå og vil klare alle 15 og mer til om ikke lenge. ❤ Ha det så bra som det går an .Stor bamseklem fra meg

  18. Fine, sterke deg! Kjenner deg ikke, men har fulgt med på bloggen din, og jeg håper av hele mitt hjerte at du blir 100% frisk så snart som mulig!! Livet er så forbanna urettferdig. Du er så utrolig flink til å skrive og sette ord på følelser. Jeg er 23 år, men jeg skal jammen meg sjekke meg, og det er nok mange som har gjort det pga den fantastiske «kampanjen» du startet! Mange gode tanker til deg! ❤

  19. Stå på gode du, nå er du halvveis til siste behandling så nå er det bare å telle nedover til dagen du er ferdig. Plutselig er den der. Heier på deg, og sender deg alt hva jeg har av styrke og positive tanker. God klem fra meg💗

  20. Kjære vakre thea,
    Jeg håper inderlig at du kommer deg gjennom dette💕💖 jeg har vært der selv og vet at det er grusomt, men ikke mist håpet! Det skal gå bra!
    Klem fra randi

  21. Kjære Thea.
    Du virker som et supermenneske, og jeg er så sikker på at du vinner din kamp! Tenker stadig på deg og hvordan du må ha det, for jeg har fulgt deg siden det første innlegget om kreften. Jeg hadde akkurat selv fått konstantert livmorhalskreft på det tidspunktet og skulle opereres, og var livredd. Så jeg følte at vi hadde noe felles, en felles kamp og et felles mål. Dine ord var gode og vonde å lese, og det ble viktig for meg å heie på deg. Og enda viktigere er det at du vinner denne kampen!
    Ønsker deg alt godt! ❤

  22. Fine, tøffe Thea. Livet er så alt for ofte urettferdig. Ingen fortjener å gå gjennom det du går gjennom, men du skal vite at jeg tenker masse på deg. At du har valgt å være så åpen om sykdommen, vil jeg også tro har gjort at mange har sjekket seg. Hvem vet hvor mange liv du har reddet? Jeg kjenner deg egentlig ikke, men må innrømme at jeg likevel får en følelse av at jeg kjenner deg gjennom å lese bloggen. You can do this, Thea! Vær sterk, og tenk på alle de gode stundene du har frem for deg.

  23. Ber for deg. Dette skal du vinne, og tenk da på alt det flotte du skal oppleve- tro på det og se det for deg. If you can dream it, you can do it ❤

  24. Kjære vakkre deg!
    Jeg er så trist på dine vegne, hva du må igjennom for å komme deg vidre. Jeg har selv aldri hatt kreft, men jeg har dog gått i gjennom dette helvete med min 3 år gamle datter. Sett hennes lidelse, hennes frustrasjon , hennes styrke og hennes kamp for å stå i denne jævelskapen , mot alle odds hun klarte det ! Og det – det skal du også !
    Man må psykisk sett «langt ned» når man er i dette gamet , men det er nødvendig for å finne styrken for å bli sterk nok!
    Omfagn nedturen til sinnet plutselig tar til fornuft – For jo lengre du graver deg , jo værre er det å komme opp!
    Jeg heier på deg og ønsker deg all hell , lykke og flaks man kan få !
    #DETGÅR

  25. Thea… jeg kjenner deg ikke. Og har aldri lest bloggen din før nå – ble tipset av et av mine «tantebarn».
    Mens din livstruende syke kropp truer med å kollapse fullstendig, skriver du med en dybde og klokskap som trollbinder. Det glitrer og skimrer i en vakker, vakker sjel. Jeg tror du vet hva du betyr for alle dem som følger deg – nå er jeg en av dem.

  26. Jeg vet hvordan du har det. For virkelig å forstå tror jeg du må ha vært der selv. Jeg vet hva stråling og cellegift gjør med kroppen. Den utmattelsen man føler. Selv om man ligger helt urørlig i fosterstilling Det kjennes ut som man har gått på overtid med seg selv i ukesvis, eller løpt maraton og ett til og enda ett. Kvalmen, uvelheten, håret som forsvinner ned i sluket. Børste fullt av hår. Lungekollapsen
    (slik som du fikk) Mange spørsmål og få svar. Skal jeg leve !! Ja, jeg lever. Men det har sin pris. Senskader av stråling mot underlivet. Smerter. Store arr og epidural som lammet benet mitt. Pose på magen. De fjernet eggstokker. Frykten som kommer skyllende over deg når det er tid for nye prøver. Brev fra Radiumhospitalet i posten. Tør jeg åpne. Men jeg klarte det. Du SKAL klare det Thea. Du vil ha en livserfaring de fleste på din alder aldri kommer til å få. Du vil komme ut i andre enden sterkere enn noen sinne, selv om det er tøft nå. Vit at du har mange som tenker på deg. Dette skal gå bra til slutt ❤ Anita

  27. Kjære Thea

    Du skriver fantastisk.
    Det smerter å lese om de store påkjenningene dine !
    Likeledes gledes det og fortsatt finne så mye håp og kampvilje hos deg !! Gi aldri opp – dette skal du komme deg gjennom.
    Sender all mulig styrke og energi din vei igjen ! Du er STERK !

  28. Jeg husker første gang jeg var inne på bloggen din og jeg tenkte hvor utrolig tøff du var som turte å skrive om sykdommen din. En som turte å dele. Jeg lette etter slike som deg da jeg selv ble syk, og du skal vite det kommer til å være viktig for mange av dem som blir syke å lese dine ord. Historien din er brutal og skremmende, samtidig som den viser en så uendelig sterk kvinne. Jeg er dypt imponert. Første gang jeg leste bloggen din, var du «mindre» syk enn jeg var med samme diagnose, og det var så lett å love deg at det finnes krefter man ikke vet om. Jeg har lyst å skrive til deg igjen, men ordene føles spakere. Nå vet du så mye mer enn så mange av oss om hva det vil si å kjempe. Nå kjemper du virkelig. Egentlig føles det riktigst å bare si: Fortsett å kjemp! Kjemp for deg selv, og for alle du betyr så mye for. Masse, masse lykke til, Thea!

  29. Sender deg all mulig styrke og energi for at du faktisk skal få kroppen på lag igjen og komme deg på beina !
    Utrolig sterkt å lese – så godt å finne håp & pågangsmot i en ytterst tøff situasjon !
    Beundrer deg !

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s