come what may

runde to

Dette har hele tiden vært min plan;

Å ikke snakke fritt og åpent om egen sykdom, for så å bare forsvinne, med siste blogginnlegg innledet av ordene «vi beklager å meddele …». Å være et godt eksempel, representativt ifølge statistikken, de fleste overlever denne dritten, tross alt. Å fortsette livet mitt, være her. Å bli kreftfri, så frisk.

Det er fortsatt målet mitt, å bli helt kreftfri, frisk as can be. Selv etter alt det denne behandlingen gjør mot kroppen. Jeg er bare blitt så usikker nå. Full av udefinerbar uro, en fremmed frykt. Og så redd for, ja – redd for hva, egentlig? Å ikke få fullføre dette livet, kanskje. Slutt, før målstreken, før startstreken. Er jeg blitt redd for å dø?

vap

vap.

Det svinger, og dette livet – disse dagene – er vanskelig å forholde seg til. Hver god damn dag er ulik den andre, og akkurat nå; mørke, mismot, motgang. Nytt år, atter en ny vår, og enda en påske. Palmetorsdag, påskeaften, det utgjør ingen forskjell. Der fjorårets påskedager står igjen som fine fragmenter av komfortabel latter, frisk fjelluft, aktive kropper og en forent familie, forberedt på hva enn som sto i kø bak høytiden, er disse dagene allerede glemt. De fikk vel heller aldri hende.

Jeg er så lei nå. Motløs og mismodig, ingen tårer er lydløse lenger. Som om jeg gir meg nå, ferdig. Jeg kan vel ikke være ferdig? Ni tusen syv hundre og åtte dager er vel ikke nok, alt jeg skal og alt jeg må, her trengs langt flere dager. Det synes også den reduserte versjonen av meg, det er vel dét jeg er blitt. Redusert.

Dagene drukner i likegyldighet. Jeg er i Stavanger, og kroppen min nekter meg påskefjellet, gir meg istedet ufrivillig sengepåske, uten hår på hodet, uten farge i ansiktet, helst isolert og jeg kjenner meg sykere enn noensinne. Eller er jeg sykere enn noensinne.

Alle sier; «Det går over».

Ubesvarte anrop, ubesvarte meldinger, ubesvarte dager. Jeg er én av dem nå, de syke og svake, de som ikke kommer seg noe sted i ferien, eller ellers, stakkarene, ligger hjemme alene, og alle sender tanker til og synes synd på sånne som meg, jeg synes søren meg synd på meg selv også.

Alle lover; «Det blir bedre».

Jeg lurer på; «Når?»

værelset

En liten sving, et brukbart hakk bedre. Kanskje verker denne kraftløse kroppen litt mindre denne dagen, kanskje blir viljen omsider hørt. Pakket inn i tepper og puter, god varme i bilen, mor bak rattet – så får jeg seks timer på påskefjellet, tross alt. Jeg klamrer meg til disse gode øyeblikkene. Utvidet familie, varm hytte. Middag med fine ord, høylytte ord, debatterende ord.

Påskemorgen, her er sorgen. Delvvis har jeg mestret kunsten å stenge den ute all denne tiden. For hver gang det ristes og rives i kroppen, i hodet, blir det vanskeligere. Og så skjer det; kroppen min er hul og murtung på én og samme tid, vil ikke røre på seg, vil ikke spise, vil ikke prate – alt er smerte. I stedet for oslofly blir det sykehusambulanse. Kraftig infeksjon, sier de hvitkledde. Jeg er full i feber, får med meg det minste. Foreløpig innlagt, utmattet og motløs på femte dagen. Det blir langt flere denne gang.

Om bare sykdom kunne ha vært som i barneskoledagene. Ingenting kjentes alvorlig, alt var tilsynelatende under kontroll, og det eneste skumle var det som muligens fantes i mørket, under sengen eller i skapet. Vinduet på sykehusrommet mitt er et innrammet bilde av et solfylt Stavanger denne torsdagen. Ingen faretruende skyer, noen hvite, noen grå. De mørkeste er seige, beveger seg sakte, så; borte, de òg.

Jeg er ikke redd for å dø. Come what may. Og jeg er på ingen måte ferdig enda.

 

lunsjtrillegavesoloutsikt

Advertisements

48 thoughts on “come what may

  1. Bare så fantastisk at du orker dele dette med omverdenen, skjønner du har det tøft nå. Det er tøft, og du må være tøff for å komme deg gjennom dette. Kjemp, og vit vi er mange som ikke kjenner deg personlig, men som følger deg og som heier på deg ❤ Klem til deg.

    1. hjertelig takk for så motiverende ord, anette! det setter jeg stor pris på å høre.
      ønsker deg en flott helg, og ellers alt godt!
      -T

  2. Heier på deg, og sender masse gode tanker! Du skal bli frisk!

    Varme hilsener fra Tone

  3. Jeg gleder meg til å lese om en liten bedring, lurer hele tiden på hvordan du har det og jeg hører at du er veldig sterk til tross for de verste dagene…Ikke gi deg Thea skjønne, livet venter på deg, klem fra meg ❤

    1. plutselig skjer det, og da skal jeg være den første til å melde fra om det. det er jo litt hyggeligere å skrive når det går bra.
      ønsker deg en flott helg, randi. stor klem!

  4. Hei Thea –
    Jeg følger med dig fra Spania. Er 38 år, med to barn. Har selv livmorhalskreft, har blitt operert, er igang med stråling og skal etter det igjennom kemo.
    Du er vanvittig duktig til at sette ord på livet, sykdommen, motet, mismotet, håpet og tvivlen. Jeg ber for dig… Du fortjener kun det bedste af livet .. Du fortjener ikke mere vondt. Kjemp videre fine dig… Selv om du tar en pause, selv om kroppen tvinger deg til pause, så kom igjen, fight videre fine dig. Masse tanker.. POSITIVE tanker til dig Thea fra Emma

    1. Hei, Emma!

      Takk for at du legger igjen kommentar, takk for at du følger, og takk for at du selv forteller! Jeg håper du har det så godt du kan, og at behandling oppleves grei.
      Jeg takker også for så fine ord, og ønsker deg det aller, aller beste. For tiden fremover, og tiden etter.
      Alt godt,
      T.

  5. Fantastisk godt formulert, rått og ærlig. Takk for at du gav meg tilbake de tankene jeg hadde den gang, de man glemmer når legene har skrevet pasienten ut. Når legene sier at flere kontroller er unødvendige, tenk at jeg nå skal stå på egne ben. Jeg glemmer å være takknemlig, glemmer å huske hvor sliten man kan være, så totalt tappet for energi og mot. MEN jeg sender takk og muligens en liten gnist til deg – been there – men de fikset meg inntil videre! Prøv å samle på gode poeng, se på dem som legene fikset, dem som klarte holde liv i den indre trassige flamme, selv om gift og drittceller gjorde alt for å knekke lysten til å håpe. Måtte du få styrke fra blå himmel og solstriper, ønsker deg alt vel!

    1. Hei, Ingunn!
      Veldig glad for å høre at du er godt reparert – måtte det forbli sånn, i all fremtid!
      Takk for fine ord og oppmuntrende råd! Det blir tatt imot med en enorm takknemlighet, vit det.
      Jeg ønsker deg en flott helg, og ellers alt godt.
      -T

  6. Hei, du beskriver livet med kreft godt og usminket. Så ligger vi her i hver vår seng. Jeg, noen år eldre enn deg, noen år lenger frem i sykdommen og mange års ansennitet som kreftsyk. Hvor cellegiften i går slo til så kraftig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, og hver bevegelse trigget en ny brekning. Men hvor gleden av å kunne bisitte guttungen når han pakker til speidertur i morgen er tilsvarende stor. Et liv med kontraster. Vi henger med så lenge vi kan. Stå på.

    1. Takk, Anne, for en fin kommentar.
      De fine øyeblikkene, gjør livet til noe helt spesielt vakkert. De vonde, tunge, vanskelige dagene bidrar til at alt det gode brått blir enda litt bedre. Og kontrastene – hvor enn voldsomme – er det som utgjør selve livet, sånn det skal være.
      Måtte dagene dine bli fylt med så mange gode stunder det bare er plass til!
      Alt godt, og god bedring.
      -T

  7. Uten å forstå, så forstår jeg samtidig at du er lei. Hvem ville ikke vært det i din situasjon!? Vit iallfall at det settes pris på at du deler de ordene du gjør! Sagt det før og sier det igjen. Heier på deg!!

    1. Hjertelig takk, Karoline! Jeg setter voldsomt stor pris på det – både gode ord og heiing! God helg til deg.
      -T

  8. Det er vondt å lese. Det skaper en redsel, at det samme plutselig kan skje med meg. Redselen er ikke veldig stor, men akkurat stor nok til at man får en påminnelse og reflekterer over hvor heldig jeg er som ikke er syk. Og at man ikke må ta hver dag som en selvfølge. Jeg håper du blir frisk igjen og at tomrommet så snart som mulig kan fylles opp igjen med glede, kjærlighet og trygghet 🙂

    1. Takk for hilsen, Jani, og for så fine ord! God helse er ingen bagatell, ei heller en selvfølgelighet, og bør derfor anerkjennes daglig. Jeg håper du får en flott helg, og ellers alt godt.
      -T

  9. Heia skjønne flotte Thea. Tenker mye på deg. Dette er tøft, men det går bra. Gode klemmer fra Mona<3

    1. Tusen, hjertelig takk, gode Mona! Det er så godt å høre, og jeg setter stor pris på omtanke.
      Håper dere får en fin helg, og at det står ellers bra til med dere.
      Stor klem, og alt godt!
      -T

  10. Du avslutter med at du ikke er redd for å dø…. Bare å ta de ordene i munnen, ville for mange innebære frykt.
    Hvordan blir man så tøff lurer jeg på.. Er det sykdommen som gjør dette med en. Ord blir så fattige når man skal prøve å ta inn over seg hva du og de sammens med deg går igjennom i møte med kreften…Hva kan man si for å oppmuntre liksom..?
    Det er i alle fall flott at du kan være med å sette ansikt på noe som vi alle har godt av å reflektere gjennom. Det er ingen selvfølge at man er frisk, og det er noe vi alle burde takke for hver dag. Og så skal vi ikke glemme alle de som lider og går en usikker fremtid i møte.. I den grad vi kan være der for hverandre så må vi prøve å hjelpe og trøste så godt vi kan.
    Ønsker deg all lykke til videre og måtte Gud være med deg og hjelpe deg gjennom denne ensomme kampen..

    1. sykdommen vil iallfall gi deg et hav av nye måter å tenke på, se ting på, samt nye perspektiv. den forandrer deg. og der; overraskende mye godt, som jeg vil ta med meg videre. etter dette.
      takk for fine ord og gode tanker!
      ønsker deg en flott helg, og ellers alt godt.
      -T

  11. Er det lov å si: «fy faen»?
    Det er jo det som gjelder – fy faen for noe dritt! Jeg har vært der du er – og tro meg; det er dager etter dette.. Fine dager! Men det går ikke å se det fra der du er nå – men tro meg..fine dager vil komme.. Fy faen så bra livet blir da!! 😜

    Sterkt å lese din historie! Takk for at du deler og forteller oss hvor takknemlige vi må være for livet – hver eneste dag! Stå på!!!! Heier masse #💪

    1. takk, thomas, for så oppløftende ord! jeg håper du har det godt og er ferdig med all sykdom.
      ønsker deg en flott helg!
      -T

  12. Kjære Thea 💗 jeg ønsker deg alt godt! Så sterkt å lese om hva du går gjennom. Skal ikke skrive så mye, men jeg må bare fortelle om en mann jeg skulle ønske du kunne møte. Tenkte på det sist jeg leste det du hadde skrevet også. Kenneth Birkenes. En flott mann med en sterk historie!

    Klem fra

  13. Stå på Thea !! Dette klarer du , tøff som du er. Heier deg fremover, helt til mål God klem 🍀🍀🍀🍀🍀

      1. Tusen takk for fin tilbakemelding ☺☺❤❤ Håper helgen din blir så bra som den kan. Jeg er full av beundring for deg. Dette kommer til å gå så bra. ❤❤ Stor klem.

  14. Hvordan i all verden ble du kvitt dødsangsten?
    Håper du får en symptomfri helg og mange goder dager framover.

    D

  15. Du er så tøff som orker å skrive i en slik situasjon. Lykke til, jeg krysser fingre og tær 🙏🏼👌🏻

  16. Heia deg, Thea. Det er bra at du gir deg selv lov til å føle på alt hva som kommer av følelser. Det du beskriver her er forståelig og så utrolig menneskelig. I mine øyne uttrykker du mot og en ukuelig livsvilje. Jeg vil du skal vite dine ord og ditt vesen gjør en forskjell. Du lærer oss om en hverdag full av utfordringer, om å finne de trådene av håp og glede som er og holde fast i dem og ikke minst – om å sette pris på livet. Takk for å gjøre oss klokere. Takk for at du er til og for at du orker å dele.

    God klem og varme tanker. ❤️❤️

  17. Du er bare god Thea! Jeg beundrer ditt mot, styrke og din usminkede herlige ærlighet. Stå på skjønne jente, denne kampen vinner du selv om det blåser sterkt innimellom ❤

  18. FOR ei dame du er!!!! Og For en formidler! Jeg er målløs og beveget. Håper verden får oppleve dine ord i lang lang tid. Ønsker deg så inderlig noen lysglimt og tegn til bedring. Hilsen ei av mange som heier på deg!

  19. For en tøff oppgave du har fått, Thea..!:( Håper dine nærmeste kler seg opp i smittedrakt og er med deg gjennom harde dager på sykehuset💕

    Skjønner mismotet og fortvilelsen veldig godt. Hvem ville ikke følt på slike følelser når livet reelt er truet?

    Tenker på deg💛💚

  20. Så godt å høre fra deg igjen !
    Blir så lettet over å høre at du virkelig fighter, til tross for tøffe tak. Det vitner om en styrke som er upåklagelig.
    Å holde fast i håpet, i de vakre øyeblikkene, i det positive i det negative – det betyr alt ❤️
    Var ferdig med cellegift denne uken, nå lades det opp til operasjon & stråling.
    Jeg er en fighter jeg også – som holder mismotet mest mulig på avstand ! Vi velger oss LIVET så lenge vi lever !
    Alle mulige gode tanker sendes din vei igjen !!! Gi aldri opp ❤️

  21. Du skriver så vakkert om alt det vonde som herjer med deg. Det er så vondt å lese men samtidig så godt. Fordi dine ord beskriver meg også..
    Lykke lykke til videre, måtte gode dager være rett rundt hjørnet! Ellen

  22. Ein grusom » bransje » og vær i.
    Leser helst ikkje blogger me denne forbanna cancer dritten , kjenne ei så kjenne deg og måtte inn og mysa. Har » bransje erfaring » sjøl og kampen er tøff. Ser du e på K 1 eller K 2. Engler heile
    gjengen der opp. Kraft og styrke til deg.
    Svært mange så heier på deg.

    Mvh Henning

  23. Kjære kjære Thea.
    Jeg har vært inne på bloggen din og lest mange ganger, og du rører meg hver gang.
    Mye takket være deres kampanje (#sjekkdeg) bestilte jeg min celleprøve med en gang jeg fikk brevet fra kreftregisteret om at det var 3 år siden sist.
    For å gjøre en lang historie kort så ligger jeg nå nyoperert (fjernet livmorhalsen og livmoren). Jeg har vært utrolig heldig og er nå mest sannsynlig kreftfri.
    Det at du har vært så åpen om din sykdom har mest sannsynlig vært med å redde mange, og det er stort Thea!!! Meg inkludert ❤
    Jeg håper så inderlig at du blir frisk og at det snur for deg snart!!! Du fortjener det beste!
    Stor klem fra meg

  24. Beundrer evnen din til å klare å se det positive i det negative! Det er det ikke alle som klarer. Krysser fingrene for at du blir frisk, og slipper å ha det sånn i lang tid fremover!

  25. Jeg beundrer virkelig ditt mot!
    Misforstå meg rett når jeg sier dette, jeg sammenligner ikke kreften med det å miste noen VELDIG NÆRE, men når du skriver
    Alle lover: Det blir bedre!
    Kan jeg si meg enig med deg, når blir det bedre?

  26. Imponert 💗 Du er tøff,sterk og tenker på alle i en vanskelig tid i livet som du gir håp💗 Ønsker deg god bedring og sender deg positive tanker 💗

  27. Jeg håper du forteller legene eller sykepleierne hvordan du har det. Du har god grunn til å være deppa og motløs, det er en drittsykdom. Men en del av de medisinene du får kan kanskje ha depresjon som bivirkning og det kan de kanskje hjelpe deg med. Uansett – vi er åpenbart mange som heier på deg fra sidelinjen. God of rask bedring.

  28. Du er en stor inspirasjon og et fantastisk menneske. Takk for at du deler, og lar oss få lov å få et innblikk i hverdagen din.. – det er ikke få ganger jeg har lest tekstene dine og felt tårer, man kan ikke unngå å bli trollbundet av dine ord. Du har en gave. Du er helt unik. Jeg heier på deg av hele mitt hjerte og ønsker deg alt godt. ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s